Det er så utrolig rart at vi alt har vært her i 12 uker. Det virker som at vi kom for bare ett par uker siden! Men tiden går så utrolig fort, og alt man trodde man skulle rekke å gjøre på 14 uker ble ikke gjort.
F.eks hadde vi veldig lyst til å reise til Portugal og Marocco, men det ble ikke noe av. Men, jeg er glad for alle stedene vi har besøk, og alt vi har fått oppleve her.
Det begynner faktisk å nærme seg hjemreise, og neste uke er jeg faktisk nødt til å begynne å pakke en av koffertene mine, bare for å se hvor mye jeg egentlig skal ha med meg hjem.
Om jeg får med meg alt, vel og merke..
Det er snart jul, og julestemningen er absolutt ikke på plass i det heletatt. Det er ikke det samme og se julenissen klatre i en palme, som å se den klatre opp pipa på et snøfyllt hus hjemme i Norge.
Etter å ha vært her i lang tid forstår jeg virkelig hvor glad jeg er i landet mitt, og hvordan ordtaket "Borte bra, men hjemme best" stemmer så forferdelig godt!
Jeg trives utrolig godt her, og samtidig som at jeg gleder meg så inderlig til å komme hjem, gruer jeg meg til å reise også. Dette har vært hjemme mitt i 3 og en halv måned, faktisk over ett kvart år! Og jeg er sikker på at jeg feller noen tårer når den dagen kommer at vi er på tur til å dra.
Barna i barnehagen, de voksne på jobben og ikke minst Karin og Niels. Barna som er så fantastisk søte og gode, tenk at jeg aldri noen gang får se dem igjen. De voksne på jobben som har tatt så godt vare på meg, som prøver så godt de kan hver eneste dag å forstå meg, og for å få meg til å forstå dem. Også Karin og Niels, verdens beste "liksom foreldre!" Hvordan skulle vi ha klart oss uten dere? Fra dag 1 her nede, har dere vært der for oss. Stilt opp, hver gang vi har trengt dere, og også utenom. Foreslår utflukter, tar oss med på turer, cafè, butikken, alt man kan tenke seg. Dere har gjort oppholdet i Jerez fantastisk og minnerikt. Og jeg er glad for at dere alltid har vært der for oss! Invitert oss over på middag, flere ganger. Kommer innom med julelys, pepperkaker og dekorasjon! Jeg kan holde på for evig om hvor gode og herlige mennesker dere er. TUSEN, TUSEN TAKK for alt dere har tatt oss med på, og for alt dere er for oss. Dere er SUPRE!
----
Nå som det er sagt, kan jeg fortelle at vi har vært i Cadiz i dag, sammen med Karin. Noe som var kjempe hyggelig! Gamle byen Cadiz er Europas eldste by, og det har vært kjempe moro å være der. Det første vi så etter at vi hadde parkert i parkeringshuset var ett stort hvitt telt, som folk gikk på skøyter inni. Det var artig å se, fordi det er absolutt ikke det man forventer å se. Men, nå har vi jo sett det også. Vi var først på cafè, slik at Morten og Mari fikk spist frokost, jeg og Karin spiste kaloribombe og cola! Mmmm det var ålreit på en lørdag.
Etter det gikk vi rundt å tittet og shoppet litt, og da vi ble trette og slitne i beina satte vi oss ned for å spise is og ta en kaffe på Ben&Jerry's! Så reiste vi hjem.
Jeg, Mari og Morten forsatte dagen med å se film og kose oss under tepper, dyner og varme klær i sofen på stua.
Og jeg vil også meddele at SPANIA ER IKKE VARMT OM VINTEREN!!!!!!!!!!!
Hjemme i Norge er det selvfølgelig iiiiskaldt ute, men der koser dere dere hvertfall i godt isolerte hus, med varme i peisen og en inne-temperatur på rundt 25 varmegrader.
Her er det like kaldt inne som ute sånn ca. Er det 12 grader ute, er det ikke mye mer inne heller.
Heldigvis er det spådd varmere til uka, for nå er det ikke lenge før jeg fryser ihjel.
Det sier seg selv at det er litt for kaldt inne når man sover i høyhalset ullgenser, tykke sokker med tøffler uten på, bukse og to dyner oppå seg om natta.
Hadet bra så lenge fra VARME Spania ... buenas noches! :)
