Det er så utrolig rart at vi alt har vært her i 12 uker. Det virker som at vi kom for bare ett par uker siden! Men tiden går så utrolig fort, og alt man trodde man skulle rekke å gjøre på 14 uker ble ikke gjort.
F.eks hadde vi veldig lyst til å reise til Portugal og Marocco, men det ble ikke noe av. Men, jeg er glad for alle stedene vi har besøk, og alt vi har fått oppleve her.
Det begynner faktisk å nærme seg hjemreise, og neste uke er jeg faktisk nødt til å begynne å pakke en av koffertene mine, bare for å se hvor mye jeg egentlig skal ha med meg hjem.
Om jeg får med meg alt, vel og merke..
Det er snart jul, og julestemningen er absolutt ikke på plass i det heletatt. Det er ikke det samme og se julenissen klatre i en palme, som å se den klatre opp pipa på et snøfyllt hus hjemme i Norge.
Etter å ha vært her i lang tid forstår jeg virkelig hvor glad jeg er i landet mitt, og hvordan ordtaket "Borte bra, men hjemme best" stemmer så forferdelig godt!
Jeg trives utrolig godt her, og samtidig som at jeg gleder meg så inderlig til å komme hjem, gruer jeg meg til å reise også. Dette har vært hjemme mitt i 3 og en halv måned, faktisk over ett kvart år! Og jeg er sikker på at jeg feller noen tårer når den dagen kommer at vi er på tur til å dra.
Barna i barnehagen, de voksne på jobben og ikke minst Karin og Niels. Barna som er så fantastisk søte og gode, tenk at jeg aldri noen gang får se dem igjen. De voksne på jobben som har tatt så godt vare på meg, som prøver så godt de kan hver eneste dag å forstå meg, og for å få meg til å forstå dem. Også Karin og Niels, verdens beste "liksom foreldre!" Hvordan skulle vi ha klart oss uten dere? Fra dag 1 her nede, har dere vært der for oss. Stilt opp, hver gang vi har trengt dere, og også utenom. Foreslår utflukter, tar oss med på turer, cafè, butikken, alt man kan tenke seg. Dere har gjort oppholdet i Jerez fantastisk og minnerikt. Og jeg er glad for at dere alltid har vært der for oss! Invitert oss over på middag, flere ganger. Kommer innom med julelys, pepperkaker og dekorasjon! Jeg kan holde på for evig om hvor gode og herlige mennesker dere er. TUSEN, TUSEN TAKK for alt dere har tatt oss med på, og for alt dere er for oss. Dere er SUPRE!
----
Nå som det er sagt, kan jeg fortelle at vi har vært i Cadiz i dag, sammen med Karin. Noe som var kjempe hyggelig! Gamle byen Cadiz er Europas eldste by, og det har vært kjempe moro å være der. Det første vi så etter at vi hadde parkert i parkeringshuset var ett stort hvitt telt, som folk gikk på skøyter inni. Det var artig å se, fordi det er absolutt ikke det man forventer å se. Men, nå har vi jo sett det også. Vi var først på cafè, slik at Morten og Mari fikk spist frokost, jeg og Karin spiste kaloribombe og cola! Mmmm det var ålreit på en lørdag.
Etter det gikk vi rundt å tittet og shoppet litt, og da vi ble trette og slitne i beina satte vi oss ned for å spise is og ta en kaffe på Ben&Jerry's! Så reiste vi hjem.
Jeg, Mari og Morten forsatte dagen med å se film og kose oss under tepper, dyner og varme klær i sofen på stua.
Og jeg vil også meddele at SPANIA ER IKKE VARMT OM VINTEREN!!!!!!!!!!!
Hjemme i Norge er det selvfølgelig iiiiskaldt ute, men der koser dere dere hvertfall i godt isolerte hus, med varme i peisen og en inne-temperatur på rundt 25 varmegrader.
Her er det like kaldt inne som ute sånn ca. Er det 12 grader ute, er det ikke mye mer inne heller.
Heldigvis er det spådd varmere til uka, for nå er det ikke lenge før jeg fryser ihjel.
Det sier seg selv at det er litt for kaldt inne når man sover i høyhalset ullgenser, tykke sokker med tøffler uten på, bukse og to dyner oppå seg om natta.
Hadet bra så lenge fra VARME Spania ... buenas noches! :)
lørdag 4. desember 2010
onsdag 17. november 2010
Snart er enda en uke gått..
Det er utrolig hvor fort tiden går! Det føles som at jeg bare har vært her i ett par uker, men samtidig føles det som en hel evighet. Jeg har det utrolig flott her, og jeg trives virkelig godt på jobben. Men, alt hjemme - er noe jeg savner. Hvert sekund av dagen min nå!
Den 10. uken er snart over, i morgen er det torsdag alt. Tiden flyr fra meg!
Det er litt synd å reise snart også, på en måte. For det er først nå jeg begynner å forstå språket godt, og det er først nå jeg kjenner at jeg passer inn her. I starten følte jeg meg utrolig i veien, men nå vet jeg alltid hva jeg skal gjør. Og jeg løper rundt, styrer og ordner!
Kommer til å savne alle på jobben, barna og de som jobber der.
Jeg vet at jeg aldri i mitt liv kommer til å angre på at jeg dro hit, da hadde jeg aldri opplevd så mye som jeg alt har gjort - Jeg hadde heller ikke vært akkurat den jeg er i dag. Fordi jeg vet utrolig godt med meg selv, at jeg har lært utrolig mye om meg selv mens jeg har vært her nede. Å være her har gjort at jeg nå vet hvem jeg virkelig er. Og jeg angrer ikke ett eneste sekund, selvom det har vært noen tunge dager og stunder. Mange tårer og tanker. Men også en opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten.
Heldigvis vet jeg med meg selv, at hver eneste dag på jobb - gjør jeg mitt beste.
Det er en god følelse å dra hjem med - for da vet jeg at jeg gav av meg selv..
- Noe jeg syns er veldig viktig, når menneskene rundt meg deler sin hverdag og sin kultur med meg. Og prøver så godt de kan å vise meg hvordan de gjør det her! Ting er annerledes her, men det er det som gjør det verdt å reise hit og utføre dette oppholdet i utgangspunktet!
----
Denne uken har gått til jobb, jobb og jobb. Vi har sett på F.R.I.E.N.D.S og slappet av etter jobb, ettersom at været her ikke er all verden om dagen, og alle tre er veldig slitne.
- Til helgen får Mari besøk av foreldrene sine, og muligens skal vi på tur til Portugal med Karin og Niels.. Det får vi vite mer om i morgen!
- god natt!
Den 10. uken er snart over, i morgen er det torsdag alt. Tiden flyr fra meg!
Det er litt synd å reise snart også, på en måte. For det er først nå jeg begynner å forstå språket godt, og det er først nå jeg kjenner at jeg passer inn her. I starten følte jeg meg utrolig i veien, men nå vet jeg alltid hva jeg skal gjør. Og jeg løper rundt, styrer og ordner!
Kommer til å savne alle på jobben, barna og de som jobber der.
Jeg vet at jeg aldri i mitt liv kommer til å angre på at jeg dro hit, da hadde jeg aldri opplevd så mye som jeg alt har gjort - Jeg hadde heller ikke vært akkurat den jeg er i dag. Fordi jeg vet utrolig godt med meg selv, at jeg har lært utrolig mye om meg selv mens jeg har vært her nede. Å være her har gjort at jeg nå vet hvem jeg virkelig er. Og jeg angrer ikke ett eneste sekund, selvom det har vært noen tunge dager og stunder. Mange tårer og tanker. Men også en opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten.
Heldigvis vet jeg med meg selv, at hver eneste dag på jobb - gjør jeg mitt beste.
Det er en god følelse å dra hjem med - for da vet jeg at jeg gav av meg selv..
- Noe jeg syns er veldig viktig, når menneskene rundt meg deler sin hverdag og sin kultur med meg. Og prøver så godt de kan å vise meg hvordan de gjør det her! Ting er annerledes her, men det er det som gjør det verdt å reise hit og utføre dette oppholdet i utgangspunktet!
----
Denne uken har gått til jobb, jobb og jobb. Vi har sett på F.R.I.E.N.D.S og slappet av etter jobb, ettersom at været her ikke er all verden om dagen, og alle tre er veldig slitne.
- Til helgen får Mari besøk av foreldrene sine, og muligens skal vi på tur til Portugal med Karin og Niels.. Det får vi vite mer om i morgen!
- god natt!
søndag 14. november 2010
Uke nr. 9 - KJÆRESTEN MIN HAR VÆRT HER!
Denne uken har kjæresten min vært her, og det har vært utrolig koselig!
Trist at han drar igjen i morgen, men nå er det heldigvis ikke så lenge til hjemreisen mer.
Trist at han drar igjen i morgen, men nå er det heldigvis ikke så lenge til hjemreisen mer.
- Alt går fortsatt strålende på jobben, kommet inn i rutinene, forstår språket godt og bedre blir det for hver dag som går.
- Har vist kjæresten min rundt i Jerez, også har vi vært på shopping.
- Vi har vært ute og spist, og vært ute på andre festligheter.
- Ryddet og vasket i leiligheten igjen.
- Kjøpt nytt internett IGJEN - for 3. GANG!! Dumme Orange!
- DET ER 34 DAGER TIL VI SKAL HJEEEEEEEEEEM.
Jeg skriver mer en annen gang, men akkurat nå skal jeg bruke de siste timene som er igjen sammen med den beste kjæresten i verden, før han skal dra hjem til landet mitt :)
- hasta luego !
onsdag 3. november 2010
De ocho semanas, y más de la mitad !
SØTE LÆRLINGER <3
Tenk, nå er vi på den 8. uken, og den er jo snart ferdig den også !
Ting som har skjedd siden sist jeg skrev..
- Vi har shinet opp leiligheten max!
- Vi har handlet vaskemidler for en hel formue.
- Jeg forstår 3 ganger mer spansk.
- Jobben går strålende.
- Vi har hatt middagsbesøk.
- Jeg er frisk igjen.
- Vi har feiret Halloween!
- DET SPØKER HER!!!!!!!
- Jeg har sett utrolig mye på Mot i Brøstet! <3
- Oog, vi har om-møblert på kjøkkenet.
I går hadde vi en skikkelig rydde og vaske-dag her! Vi kostet hele leiligheten (nesten så man gleder seg til å kunne støvsuge når man kommer hjem!), også vasket vi, tørket støv, og vasket 3 maskiner med klær! Og i dag har vi vasket 2 til, så nå henger det klær over alt her.
.. Og for at vi skulle få vasket så fint her, måtte vi jo selvfølgelig kjøpe vaskemidler!
Så det er i boks.
Det er kjempe morsomt å lære spansk nå, fordi jeg merker for hver dag at jeg forstår mer og mer. Spesielt i dag på jobb, klarte jeg å forstå at jeg skulle gå inn på badet, og hente en tørkerull, og hente våtservietter under stellebordet. FLOTT! Høres kanskje ikke så stort ut, men for meg var det en utrolig lettelse å vite at jeg forsto det. Så jeg er veldig fornøyd!
Og har nå kommet veldig inn i rutinene i hverdagen nå, og det er godt. Slik at jeg slipper å heletiden gå å lure på hva i all verden jeg skal gjøre. Isteden vet jeg nesten til en hver tid hva jeg skal og kan gjøre.
På Halloween som var i helgen, var egentlig ingen i god form, så vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det hjemme. Så vi satt i stua og hørte på musikk og spilte spill. Og selvfølgelig sminket vi oss!
DÆVEN, SÅ SKUMLE VI ER!
Og ja, faktisk så spøker det her. Lys slås av og på, ting og tang faller ned og fyflate så skummelt det er. MEN, flaks at vi er så tøffe, så det går bra!
Forrige uke hadde vi middagsbesøk av ei vi jobber med og kjæresten hennes, vi spiste god mat hjemme hos oss, og deretter dro vi ut å spiste desert på en kaffe-bar. Det var kjempe koselig med besøk, og vi koste oss masse alle sammen.
----
Har ikke lagt ut bilder fra da vi var på Gibraltar ennå, så de kommer nå..
Vindmøller på rekke og rad. Tatt i bilen på vei til Tarifa
Tarifa, Europas sydligste by.
Tarifa.
Tarifa.
Tarifa - Dette er det sydligste punktet i hele Europa!
Her skal du egentlig se over til Afrika, men det var så tåkete, at det nesten ikke var mulig.
Buss på Gibraltar.
Gibraltar.
Gibraltar.
Gibraltar.
Gibraltar - På toppen der har jeg vært!
Gibraltar.
Gibraltar.
APEEE!!
Ape og bebbisape
St.Michaels Cave.
Her har vi luringen som hoppet på meg! Søtnos.
Aper !!!
BABYAPE!
Utsikten fra nesten toppen!
Utsikt fra borgen.
- adios!
tirsdag 26. oktober 2010
Gibraltar og hverdagen i uke 6!
Det er en god stund siden jeg har blogget nå, det er ingen spesiell grunn for det.. Men jeg tipper det bare har gått i glemmeboken fordi tiden går så fort her. Vi er faktisk kommet halvveis alt.
Men uansett..
.. I helgen var vi på Gibraltar, noe som gjorde at forrige lørdag ble en av de beste dagene i hele mitt liv. Jeg har alltid drømt om å kunne se en ape på nærthold, og det fikk jeg kan du si. Den satte seg liksågodt oppå hodet mitt. Noe som var en utrolig spesiell følelse! Første gangen den prøvde å hoppe opp stakkar, skrek jeg fordi jeg skvatt sånn. Men uansett, det er noe av det morsomste som har skjedd i livet mitt, og jeg er evig fornøyd!
Da vi kjørte til Gibraltar med vidunderbilen til Karin og Niels stoppet vi også på Europas sydligste punkt - Tarifa. (Tror jeg det het!) Det var også en kjempe fin opplevelse :)
Men uansett..
.. I helgen var vi på Gibraltar, noe som gjorde at forrige lørdag ble en av de beste dagene i hele mitt liv. Jeg har alltid drømt om å kunne se en ape på nærthold, og det fikk jeg kan du si. Den satte seg liksågodt oppå hodet mitt. Noe som var en utrolig spesiell følelse! Første gangen den prøvde å hoppe opp stakkar, skrek jeg fordi jeg skvatt sånn. Men uansett, det er noe av det morsomste som har skjedd i livet mitt, og jeg er evig fornøyd!
Da vi kjørte til Gibraltar med vidunderbilen til Karin og Niels stoppet vi også på Europas sydligste punkt - Tarifa. (Tror jeg det het!) Det var også en kjempe fin opplevelse :)
DET KOMMER BILDER FRA DENNE TUREN I LØPET AV NOEN DAGER, KANSKJE VIDEO OGSÅ!
Forrige uke skjedde det ikke alt for mye, vi var ute på bar/cafè med noen venner, og det var kjempe hyggelig. Og jobben går fortsatt kjempe bra, og jeg trives fortsatt utrolig godt.
Nå er det faktisk 7 uken vi er her, og jeg er blitt MEGA forkjølet. Så jeg håper formen snart blir bedre, hadde hvertfall vært fint å kunne høre, lukte og smake igjen snart.
.. Fordi jeg tipper at toasted rundstykke med ferskensyltetøy hadde vært utrolig godt, hvis jeg hadde smakt noe av det. Hvilket jeg ikke gjorde!
- adios
lørdag 16. oktober 2010
Un mes ha pasado - En måned er forbi!
En måned i Spania er vel overstått, nå gjenstår det bittelitt over 2.
Den måneden her har gått utrolig fort, men alikevel veldig sakte.
Det føles så naturlig å bo her nå, så det virker som at det er så lenge siden jeg dro hit. Og nå, som jeg har vært her en stund, begynner jeg å kjenne et stort savn til alt der hjemme i Norge. Derfor gleder jeg meg veldig til å kunne komme hjem å ha muligheten til å dra å besøke hvem jeg vil, når jeg vil. Jeg gleder meg mest til å se kjæresten min igjen, det kommer til å bli helt utrolig! Ihvertfall når jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem, alt som skal skje, og alt som skal gjøres. Jeg gleder meg til å kunne snakke til en person på jobb som faktisk forstår hva jeg sier, uten at jeg trenger å gestikulere for å gjøre meg forstått.
Jeg tror faktisk at det finnes en flekk på hodet mitt uten hår snart, fordi jeg klør meg så mye i hodet når jeg er på jobb her. Det er så ekstremt frustrerende til tider, det å ikke forstå og å gjøre seg forstått.
Jeg skulle virkelig ønske at alle jeg bryr meg om var her med meg, slik at jeg kunne få se de hver dag, slik som jeg delvis gjør nesten hver dag ellers. Men, det er vel det som er kunsten med å være her, at alt er annerledes. Så derfor blir det nok godt å komme hjem, samtidig som at jeg kommer hjem med en opplevelse for livet. For det er det definitivt! Det har hvertfall vært det til nå. Det er det ingen tvil om. Jeg har for det første lært så utrolig mye om meg selv på den tiden jeg har rukket å være her, jeg føler også at jeg har blitt mer selvstendig og det er en god følelse. Det er godt å vite at man klarer seg fint på egenhånd, til og med i et helt fremmed land. Uten mange man kjenner, og steder man er godt kjent med. For det andre har bor jeg jo med to andre mennesker her, noe som gjør at man må tilpasse seg og respektere hverandres væremåte og egenskaper. Noe som er en utfordring i seg selv. Men, jeg må virkelig si at vi har det bra her, alle sammen. Vi har ikke kranglet en eneste gang, og det er godt gjort. Fordi vi er tre vidt forskjellige personer, men alikevel går vi så godt sammen. Og jeg er veldig fornøyd!
Den uken her har ihvertfall gått veldig fort. Morten har hatt besøk av Kari, Birger og Torkil, og Mari har hatt besøk av Anders. Det har vært hyggelig å ha besøk, selvom det ikke var mitt besøk. Og jeg gleder meg veldig til kjæresten min kommer, kan nesten ikke vente!
I dag har jeg ryddet opp etter gårsdagens festligheter, og kjærevene for en jobb det var, men nå er det heldigvis gjort! Så nå skal jeg slappe av med gode filmer før jeg sovner.
Den måneden her har gått utrolig fort, men alikevel veldig sakte.
Det føles så naturlig å bo her nå, så det virker som at det er så lenge siden jeg dro hit. Og nå, som jeg har vært her en stund, begynner jeg å kjenne et stort savn til alt der hjemme i Norge. Derfor gleder jeg meg veldig til å kunne komme hjem å ha muligheten til å dra å besøke hvem jeg vil, når jeg vil. Jeg gleder meg mest til å se kjæresten min igjen, det kommer til å bli helt utrolig! Ihvertfall når jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem, alt som skal skje, og alt som skal gjøres. Jeg gleder meg til å kunne snakke til en person på jobb som faktisk forstår hva jeg sier, uten at jeg trenger å gestikulere for å gjøre meg forstått.
Jeg tror faktisk at det finnes en flekk på hodet mitt uten hår snart, fordi jeg klør meg så mye i hodet når jeg er på jobb her. Det er så ekstremt frustrerende til tider, det å ikke forstå og å gjøre seg forstått.
Jeg skulle virkelig ønske at alle jeg bryr meg om var her med meg, slik at jeg kunne få se de hver dag, slik som jeg delvis gjør nesten hver dag ellers. Men, det er vel det som er kunsten med å være her, at alt er annerledes. Så derfor blir det nok godt å komme hjem, samtidig som at jeg kommer hjem med en opplevelse for livet. For det er det definitivt! Det har hvertfall vært det til nå. Det er det ingen tvil om. Jeg har for det første lært så utrolig mye om meg selv på den tiden jeg har rukket å være her, jeg føler også at jeg har blitt mer selvstendig og det er en god følelse. Det er godt å vite at man klarer seg fint på egenhånd, til og med i et helt fremmed land. Uten mange man kjenner, og steder man er godt kjent med. For det andre har bor jeg jo med to andre mennesker her, noe som gjør at man må tilpasse seg og respektere hverandres væremåte og egenskaper. Noe som er en utfordring i seg selv. Men, jeg må virkelig si at vi har det bra her, alle sammen. Vi har ikke kranglet en eneste gang, og det er godt gjort. Fordi vi er tre vidt forskjellige personer, men alikevel går vi så godt sammen. Og jeg er veldig fornøyd!
Den uken her har ihvertfall gått veldig fort. Morten har hatt besøk av Kari, Birger og Torkil, og Mari har hatt besøk av Anders. Det har vært hyggelig å ha besøk, selvom det ikke var mitt besøk. Og jeg gleder meg veldig til kjæresten min kommer, kan nesten ikke vente!
I dag har jeg ryddet opp etter gårsdagens festligheter, og kjærevene for en jobb det var, men nå er det heldigvis gjort! Så nå skal jeg slappe av med gode filmer før jeg sovner.
..bilder fra i går..
Anders & Mari
Camilla & Mari
Det har vært en god uke,
og en fin helg så langt!
Jan Terje Nedgård
Something in your eyes makes me want to loose myself
Makes me want to loose myself in your arms
There's something in your voice
Makes my heart beat fast
Hope this feeling lasts the rest of my life
If you knew how lonely my life has been
And how long I've been so alone
If you knew how I wanted someone to come along
And change my life the way you've done
A window breaks down a long dark street
And a siren wails in the night
But I'm alright cause I have you here with me
And I can almost see through the dark there is light
If you knew how much this moment means to me
And how long I've waited for your touch
If you knew how happy you are making me
I never thought that I'd love anyone so much
<3 Jeg savner deg sånn, og jeg elsker deg høyere enn himmelen!
fredag 8. oktober 2010
Forskjeller og funfacts !
Det er endelig HELG etter en slitsom uke med mye gråting på jobb (også i hjemmet!), oppkastsjau og utrolig lite søvn. Jeg for min del, er SLITEN !
Det er en del ting som er utrolig annerledes her, og det har jeg tenkt til å dele med dere nå.
Uno Vi blir video overvåket på jobb, hvilket igrunn er litt ubehagelig.
Da sitter fedrene til barna på sin jobb og følger med hva barna gjør, hva vi ansatte gjør, og alt annet som skjer i løpet av en dag. Og jeg må innrømme at det er litt merkelig å gå rundt å vite at man blir sett på hele dagen. Man blir ihvertfall utrolig redd for å gjøre feil, noe som så og si er umulig her, i og med at alt her er så forskjellig fra Norge.
Dos Frokosten til barna består av mye forskjellig, som f.eks: Loff baguette med sirup, kake lignende kjeks med sjokoladetrekk, kjeks og kake. Mmm, SUNT!
Tres Før hovedmåltidet av dagen, grer vi håret til alle barna, setter i strikker på nytt (også spenner) på jentene, skifter klær hvis de er litt møkkete, også må vi ha på noe slags baby-parfyme i håret til barna, slik at de luker godt. Utrolig spesielt!
Quatro Når barna blir syke, blir de ikke sendt hjem. Enda de kaster opp over alt! Dette har vi jo lagt godt merke til, i og med at både jeg og Mari har hatt skikkelig oppkastsyken denne uken.
Cinco Vi har "frokost-pause" kl. 11.00 hver dag, i tillegg til at vi har pause fra 14:30 - 15:30. Så til sammen har vi 1 og en halv times pause om dagen, noe som er veldig godt.
Seís Barna her begynner å lære seg engelsk når de bare er 2 år, og de har til og med lærebøker!
Også har de barnehage uniformer, og de er SÅÅ SØTE.
Siete Barna her kan begynne i barnehagen når de er bare 4 mnd !
Og jeg mener det er ALT for tidlig.
Ocho Foreldrene går ikke inn i barnehagens lokalet, de gir barnet sitt til en av de ansatte i døra, sier "hadet," og drar. Veldig enkelt og greit, for i forhold til her, er norske barn en haug med pingler. Stygt å si det, men det er faktisk sant.
Nueve Barna her får ikke noe grov-motorisk trening overhodet! Det finnes ikke et eneste ujevnt underlag her for de å øve seg å gå på. Så hvis du hadde tatt med deg en 3-år gammel spanjol ut på tur i Norge, hadde den ikke klart å gå. Det er helt merkelig! Karin og Niels fortalte oss faktisk en historie om en voksen dame dra Spania som skulle være med de ut å gå i "marka"/skogen i Norge, hun hadde snublet og falt over hver eneste liten utfordring (som f.eks en liten grop, eller rot fra et tre.)
Diez Barna her har også veldig lite leker å leke med. De sitter f.eks heller ikke å tegner, og øver seg på å holde blyant osv. så ofte! Det er veldig annerledes fra norske barnehager, der flyter det over av leker og tegnesaker.
---
Det var det jeg kom på i farta, mer kommer antakeligvis senere !
Buena fin de semana // God helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)