lørdag 16. oktober 2010

Un mes ha pasado - En måned er forbi!

En måned i Spania er vel overstått, nå gjenstår det bittelitt over 2.
Den måneden her har gått utrolig fort, men alikevel veldig sakte.
Det føles så naturlig å bo her nå, så det virker som at det er så lenge siden jeg dro hit. Og nå, som jeg har vært her en stund, begynner jeg å kjenne et stort savn til alt der hjemme i Norge. Derfor gleder jeg meg veldig til å kunne komme hjem å ha muligheten til å dra å besøke hvem jeg vil, når jeg vil. Jeg gleder meg mest til å se kjæresten min igjen, det kommer til å bli helt utrolig! Ihvertfall når jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem, alt som skal skje, og alt som skal gjøres. Jeg gleder meg til å kunne snakke til en person på jobb som faktisk forstår hva jeg sier, uten at jeg trenger å gestikulere for å gjøre meg forstått.
Jeg tror faktisk at det finnes en flekk på hodet mitt uten hår snart, fordi jeg klør meg så mye i hodet når jeg er på jobb her. Det er så ekstremt frustrerende til tider, det å ikke forstå og å gjøre seg forstått.

Jeg skulle virkelig ønske at alle jeg bryr meg om var her med meg, slik at jeg kunne få se de hver dag, slik som jeg delvis gjør nesten hver dag ellers. Men, det er vel det som er kunsten med å være her, at alt er annerledes. Så derfor blir det nok godt å komme hjem, samtidig som at jeg kommer hjem med en opplevelse for livet. For det er det definitivt! Det har hvertfall vært det til nå. Det er det ingen tvil om. Jeg har for det første lært så utrolig mye om meg selv på den tiden jeg har rukket å være her, jeg føler også at jeg har blitt mer selvstendig og det er en god følelse. Det er godt å vite at man klarer seg fint på egenhånd, til og med i et helt fremmed land. Uten mange man kjenner, og steder man er godt kjent med. For det andre har bor jeg jo med to andre mennesker her, noe som gjør at man må tilpasse seg og respektere hverandres væremåte og egenskaper. Noe som er en utfordring i seg selv. Men, jeg må virkelig si at vi har det bra her, alle sammen. Vi har ikke kranglet en eneste gang, og det er godt gjort. Fordi vi er tre vidt forskjellige personer, men alikevel går vi så godt sammen. Og jeg er veldig fornøyd!

Den uken her har ihvertfall gått veldig fort. Morten har hatt besøk av Kari, Birger og Torkil, og Mari har hatt besøk av Anders. Det har vært hyggelig å ha besøk, selvom det ikke var mitt besøk. Og jeg gleder meg veldig til kjæresten min kommer, kan nesten ikke vente!

I dag har jeg ryddet opp etter gårsdagens festligheter, og kjærevene for en jobb det var, men nå er det heldigvis gjort! Så nå skal jeg slappe av med gode filmer før jeg sovner.

..bilder fra i går..
 Anders & Mari
Camilla & Mari

Det har vært en god uke, 
og en fin helg så langt!

Jan Terje Nedgård
Something in your eyes makes me want to loose myself
Makes me want to loose myself in your arms
There's something in your voice
Makes my heart beat fast
Hope this feeling lasts the rest of my life

If you knew how lonely my life has been
And how long I've been so alone
If you knew how I wanted someone to come along
And change my life the way you've done

A window breaks down a long dark street
And a siren wails in the night
But I'm alright cause I have you here with me
And I can almost see through the dark there is light

If you knew how much this moment means to me
And how long I've waited for your touch
If you knew how happy you are making me
I never thought that I'd love anyone so much
<3 Jeg savner deg sånn, og jeg elsker deg høyere enn himmelen!

1 kommentar:

  1. Bra at du trives, Camilla! Og ikke tenk for mye på alle hjemme, de skal du ha rundt deg 24 / 7 når du kommer hjem igjen!

    Gleder meg til å treffe dere!
    Hilsen Pål

    SvarSlett