Gibraltar og hverdagen i uke 6!

Det er en god stund siden jeg har blogget nå, det er ingen spesiell grunn for det.. Men jeg tipper det bare har gått i glemmeboken fordi tiden går så fort her. Vi er faktisk kommet halvveis alt.
Men uansett..


.. I helgen var vi på Gibraltar, noe som gjorde at forrige lørdag ble en av de beste dagene i hele mitt liv. Jeg har alltid drømt om å kunne se en ape på nærthold, og det fikk jeg kan du si. Den satte seg liksågodt oppå hodet mitt. Noe som var en utrolig spesiell følelse! Første gangen den prøvde å hoppe opp stakkar, skrek jeg fordi jeg skvatt sånn. Men uansett, det er noe av det morsomste som har skjedd i livet mitt, og jeg er evig fornøyd!


Da vi kjørte til Gibraltar med vidunderbilen til Karin og  Niels stoppet vi også på Europas sydligste punkt - Tarifa. (Tror jeg det het!) Det var også en kjempe fin opplevelse :)

DET KOMMER BILDER FRA DENNE TUREN I LØPET AV NOEN DAGER, KANSKJE VIDEO OGSÅ! 

Forrige uke skjedde det ikke alt for mye, vi var ute på bar/cafè med noen venner, og det var kjempe hyggelig. Og jobben går fortsatt kjempe bra, og jeg trives fortsatt utrolig godt.

Nå er det faktisk 7 uken vi er her, og jeg er blitt MEGA forkjølet. Så jeg håper formen snart blir bedre, hadde hvertfall vært fint å kunne høre, lukte og smake igjen snart.

.. Fordi jeg tipper at toasted rundstykke med ferskensyltetøy hadde vært utrolig godt, hvis jeg hadde smakt noe av det. Hvilket jeg ikke gjorde!

- adios

Un mes ha pasado - En måned er forbi!

En måned i Spania er vel overstått, nå gjenstår det bittelitt over 2.
Den måneden her har gått utrolig fort, men alikevel veldig sakte.
Det føles så naturlig å bo her nå, så det virker som at det er så lenge siden jeg dro hit. Og nå, som jeg har vært her en stund, begynner jeg å kjenne et stort savn til alt der hjemme i Norge. Derfor gleder jeg meg veldig til å kunne komme hjem å ha muligheten til å dra å besøke hvem jeg vil, når jeg vil. Jeg gleder meg mest til å se kjæresten min igjen, det kommer til å bli helt utrolig! Ihvertfall når jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem, alt som skal skje, og alt som skal gjøres. Jeg gleder meg til å kunne snakke til en person på jobb som faktisk forstår hva jeg sier, uten at jeg trenger å gestikulere for å gjøre meg forstått.
Jeg tror faktisk at det finnes en flekk på hodet mitt uten hår snart, fordi jeg klør meg så mye i hodet når jeg er på jobb her. Det er så ekstremt frustrerende til tider, det å ikke forstå og å gjøre seg forstått.

Jeg skulle virkelig ønske at alle jeg bryr meg om var her med meg, slik at jeg kunne få se de hver dag, slik som jeg delvis gjør nesten hver dag ellers. Men, det er vel det som er kunsten med å være her, at alt er annerledes. Så derfor blir det nok godt å komme hjem, samtidig som at jeg kommer hjem med en opplevelse for livet. For det er det definitivt! Det har hvertfall vært det til nå. Det er det ingen tvil om. Jeg har for det første lært så utrolig mye om meg selv på den tiden jeg har rukket å være her, jeg føler også at jeg har blitt mer selvstendig og det er en god følelse. Det er godt å vite at man klarer seg fint på egenhånd, til og med i et helt fremmed land. Uten mange man kjenner, og steder man er godt kjent med. For det andre har bor jeg jo med to andre mennesker her, noe som gjør at man må tilpasse seg og respektere hverandres væremåte og egenskaper. Noe som er en utfordring i seg selv. Men, jeg må virkelig si at vi har det bra her, alle sammen. Vi har ikke kranglet en eneste gang, og det er godt gjort. Fordi vi er tre vidt forskjellige personer, men alikevel går vi så godt sammen. Og jeg er veldig fornøyd!

Den uken her har ihvertfall gått veldig fort. Morten har hatt besøk av Kari, Birger og Torkil, og Mari har hatt besøk av Anders. Det har vært hyggelig å ha besøk, selvom det ikke var mitt besøk. Og jeg gleder meg veldig til kjæresten min kommer, kan nesten ikke vente!

I dag har jeg ryddet opp etter gårsdagens festligheter, og kjærevene for en jobb det var, men nå er det heldigvis gjort! Så nå skal jeg slappe av med gode filmer før jeg sovner.

..bilder fra i går..

 Anders & Mari

Camilla & Mari

Det har vært en god uke, 

og en fin helg så langt!

Jan Terje Nedgård

Something in your eyes makes me want to loose myself
Makes me want to loose myself in your arms
There's something in your voice
Makes my heart beat fast
Hope this feeling lasts the rest of my life

If you knew how lonely my life has been
And how long I've been so alone
If you knew how I wanted someone to come along
And change my life the way you've done

A window breaks down a long dark street
And a siren wails in the night
But I'm alright cause I have you here with me
And I can almost see through the dark there is light

If you knew how much this moment means to me
And how long I've waited for your touch
If you knew how happy you are making me
I never thought that I'd love anyone so much

<3 Jeg savner deg sånn, og jeg elsker deg høyere enn himmelen!

Forskjeller og funfacts !

Det er endelig HELG etter en slitsom uke med mye gråting på jobb (også i hjemmet!), oppkastsjau og utrolig lite søvn. Jeg for min del, er SLITEN !

Det er en del ting som er utrolig annerledes her, og det har jeg tenkt til å dele med dere nå.

Uno Vi blir video overvåket på jobb, hvilket igrunn er litt ubehagelig.

Da sitter fedrene til barna på sin jobb og følger med hva barna gjør, hva vi ansatte gjør, og alt annet som skjer i løpet av en dag. Og jeg må innrømme at det er litt merkelig å gå rundt å vite at man blir sett på hele dagen. Man blir ihvertfall utrolig redd for å gjøre feil, noe som så og si er umulig her, i og med at alt her er så forskjellig fra Norge.

Dos Frokosten til barna består av mye forskjellig, som f.eks: Loff baguette med sirup, kake lignende kjeks med sjokoladetrekk, kjeks og kake. Mmm, SUNT!

Tres Før hovedmåltidet av dagen, grer vi håret til alle barna, setter i strikker på nytt (også spenner) på jentene, skifter klær hvis de er litt møkkete, også må vi ha på noe slags baby-parfyme i håret til barna, slik at de luker godt. Utrolig spesielt!

Quatro Når barna blir syke, blir de  ikke sendt hjem. Enda de kaster opp over alt! Dette har vi jo lagt godt merke til, i og med at både jeg og Mari har hatt skikkelig oppkastsyken denne uken.

Cinco  Vi har "frokost-pause" kl. 11.00 hver dag, i tillegg til at vi har pause fra 14:30 - 15:30. Så til sammen har vi 1 og en halv times pause om dagen, noe som er veldig godt.

Seís Barna her begynner å lære seg engelsk når de bare er 2 år, og de har til og med lærebøker!

Også har de barnehage uniformer, og de er SÅÅ SØTE.

Siete Barna her kan begynne i barnehagen når de er bare 4 mnd ! 

Og jeg mener det er ALT for tidlig.

Ocho Foreldrene går ikke inn i barnehagens lokalet, de gir barnet sitt til en av de ansatte i døra, sier "hadet," og drar. Veldig enkelt og greit, for i forhold til her, er norske barn en haug med pingler. Stygt å si det, men det er faktisk sant.

Nueve Barna her får ikke noe grov-motorisk trening overhodet! Det finnes ikke et eneste ujevnt underlag her for de å øve seg å gå på. Så hvis du hadde tatt med deg en 3-år gammel spanjol ut på tur i Norge, hadde den ikke klart å gå. Det er helt merkelig! Karin og Niels fortalte oss faktisk en historie om en voksen dame dra Spania som skulle være med de ut å gå i "marka"/skogen i Norge, hun hadde snublet og falt over hver eneste liten utfordring (som f.eks en liten grop, eller rot fra et tre.) 

Diez Barna her har også veldig lite leker å leke med. De sitter f.eks heller ikke å tegner, og øver seg på å holde blyant osv. så ofte! Det er veldig annerledes fra norske barnehager, der flyter det over av leker og tegnesaker.

---

Det var det jeg kom på i farta, mer kommer antakeligvis senere !

Buena fin de semana // God helg! 

La vida ha comenzado! - Hverdagen har begynt!

Forrige helg var vi ute å så på nattelivet igjen, og det er spesielt ett sted vi har blitt veldig glad i, og vi har fått god kjennskap til noen av de som jobber der. Stedet heter La Thipica, og ligger nederst i en gate med MANGE barer litt utenfor sentrum.
På fredag dro alle tre ut en tur, og på lørdag var det jeg og Mari som reiste ut en tur på tokt alene.
Da vi kom til La Thipica satte vi oss ute på patioen og bestilte oss en drink hver, og satte oss til å prate en gooood stund før vi gikk inn å danset osv.
Vi hadde det utrolig gøy, og veldig hyggelig hele kvelden.
Men, vi var bra slitne når vi kom hjem.
Og vi var ikke hjemme i leiligheten igjen før kl. var ca 05:10!


Litt forskjellig fra Norge, stenger barene her når folk går hjem. Hvilket som kan være slitsomt, i og med at folk ALDRI drar hjem, så blir det til at man blir der selv også.

Når vi skulle hjem fikk vi et problem. Jeg syns Mari kunne ringe etter taxi slik at vi kunne komme oss hjem. Men, Mari har lagt igjen mobilen sin hjemme i leiligheten, så da må Camilla ringe taxi.
Jeg tar opp tlf for å ringe, da jeg til slutt kommer på at.. JEG HAR IKKE PENGER PÅ KORTET!

Okei, vi måtte finne på noe lurt, og det fort! Fordi han vi kjenner godt til i baren skulle dra hjem fra jobb.
Så vi prøver så godt vi kan å forklare på spansk/engelsk at vi ikke får ringt taxi så vi kommer oss hjem.. Heldigvis forsto han, så snill som han er, ringte han til taxi for oss. THANKS! :D

På søndagen sov vi ganske lenge, og det var veldig godt.
Når vi hadde stått opp og spist frokost osv, ryddet vi leiligheten. Mari ventet besøk av søsteren sin og søskenbarnet sitt som skulle komme å besøke oss.
Derfor måtte vi jo pynte opp kåken litt.
Det som pyntes på kan, vel og merke.
Som f.eks den (ROSA!!!!!) sofaen vår, er fantastisk flott!

.. Så den gledet vi oss kjempe mye til å vise frem.

En annen historie om lørdagskvelden var at på dette bildet har jeg tatt bildet av den helt sykt gode San Francisco drinken min, og Mari hadde kjøpt seg Strawberry Daiquiri.

Selvfølgelig likte ikke Mari drinken sin.. Så, SNILL som jeg er tilbø jeg meg å bytte! Selvom Strawberry Daiquiri er det ekleste jeg veit, etter Bloody Mary. UUgh !





Mandag var en stor dag for oss alle tre!
Vi skulle begynne å jobbe, og alle var utrolig nervøse og spente. Vi møtte opp i barnehagen kl 09:00, og sammen med Karin gikk vi inn å hilste på de som jobbet der, og ble vist rundt i avdelingene. Alle de voksne er så snille og hyggelige, men INGEN prater engelsk nesten.
Så det er utrolig vanskelig å forstå seg på hverandre til tider.
Vi bestemte oss for å hoppe rett ut i det, og dele oss opp på hver vår avdeling med en gang.
Første dagen på jobb gikk kjempe bra, og jeg trives veldig godt alt nå!

Tirsdagen på jobb gikk like rasende fort som mandagen.
Og mens Mari var ute med besøket sitt fra Norge, laget jeg og Morten middag i leiligheten.
Etter vi har spist sier jeg til Morten "Tror jeg går på rommet litt jeg, er så kvalm og har vondt i magen."
Gikk ikke mer enn litt over en times tid, så satte det i gang.. NOE SÅ ALVORLIG SPYSJUKEN! :(
Jeg har aldri følt meg så dårlig før i mitt liv, aldri så alene heller vel og merke.
Er alltid så greit å ha mamma der når man er syk, så slipper man hvertfall å tørke opp sitt eget oppkast. Men det måtte jeg gjøre selv.. Var sikker på at jeg tenkte "DUMME Spania" minst 1000 i løpet av den natta.
Kl. 04:15, tusler Mari inn på rommet mitt, og smekker på lyset. "Hei, Camilla! Er du også syk? :("
Visst var jeg syk, og ikke ble det noe bedre i løpet av natten heller!
Så jeg og Mari har vært sjukinger i Spania :( Typisk !

I dag skal vi ha "oppsummerings møte" med Karin og Niels, slik at de får høre hvordan uken  vår har vært så langt. Så får vi se det kanskje ikke blir en handle tur i dag også!

Hasta luego!

Ticker !

DAGENS QUOTE!

Morten: "Jeg vil heller DØ enn å bli sendt hjemmat!"

HAHAHAHAHHAHAHAHAHAHAHAHA

Último día de cursos de idiomas - Siste dag med språk-kurs!

Det nærmer seg slutten av uke 3, og starten på uke 4.
I dag hadde vi siste dagen med språk, og jeg kommer virkelig til å savne det.
De tre ukene med språk har gått utrolig fort, kan nesten ikke skjønne at jeg har vært her i nærmest snart en måned. Tiden bare flyr fra oss, og på mandag begynner vi å jobbe.
Jeg har mange følelser og tanker rundt den dagen, jeg gruer og gleder meg, og jeg tenker en hel del på hvordan dagene kommer til å være. "Kommer jeg til å trives? " og alle de spørsmålene der, som man tenker før man skal begynne i ny jobb. Det som er vanskelig/annerledes her i Spania, og veldig spennende/skummelt er at ingen prater ditt eget språk, derfor er det litt grualt.
Men, jeg regner med at etter noen dager begynner spansken å sitte mer og mer.
Det er helt utrolig å tenke på hvor mye David faktisk har klart å lære oss på bare tre uker,
og jeg kommer til å savne det blikket han gir oss når vi ikke forstår.
Det er så man skjønner at han blir litt oppgitt, og akkurat som at øynene hans sier "kjærevene så dumme dere er!" Selvom vi vet at han ikke syns det!
Så.. Det gjenstår bare å si:

Gracias por tres semanas grandes, David! 


I går kveld hadde vi middagsbesøk av Karin og Niels, det var kjempe hyggelig og alle var utrolig fornøyde med måltidet. Vi pratet og lo hele kvelden til de reiste hjem til San Lucar, en halvtimes kjøretur med bil fra Jerez.


I dag har jeg vi vært ute å spist lunsj med Karin og Niels etter språk-kurset, og etter det var jeg kjempe flink og ryddet rommet, skiftet på sengen og vasket. FLIINK!

I og med at jeg ikke fikk lagt ut noen bilder fra Sevilla sist jeg skrev, tenkte jeg å dele ett nå.

Katedralen 

I kveld skal vi ut en tur å se på livet, så får vi se hva som skjer !

Mer kommer etter helgen..

- ps. I love you - Jan Terje Nedgård

Hablar más tarde // Snakkes senere